fbpx

NYHETER

Kortbruken fortsetter opp – julirekord for kortbruk 2017

I Juli 2017 ble det utført 159,9 millioner kortkjøp i Norge i følge Nets og BankAxept, hvilket er rekord for Juli måned og en økning med 4,5% sammenlignet med Juli 2016.

Kortbruken går opp - kredittkort og betalkort

Det er ikke klart om dette er en følge av en generell økning i kortbruk av nordmenn eller om økningen kommer av flere turister i Norge eller om flere nordmenn har holdt seg hjemme i år.

Den totale omsetningen av kortbruken var på 56,3 milliarder hvilket også er rekord. I følge Stein-Arne Tjore som har snakket med nettavisen er det ingen dager som utmerker seg i Juli. En mulig forklaring til økningen kan være at flere kutter ut kontanter.

Rekorden for kortbruk i Norge ble satt i desember 2016 da det ble gjort 167,7 millioner kortkjøp med en totalt omsetning på 61,9 milliarder kroner. Vi vil nok kunne anta at det blir ny rekord i desember i år igjen.

Minsket kontantbruk uroer både i Norge og Sverige

Minsket kontantbruk har fått folk til å uroe seg både i Norge og i Sverige. I Norge har facebooksiden Ja Til Kontanter over 42 000 medlemmer. I Sverige er politikerne på begge sider av spektra uroet over minsket kontantbruk i følge Svenska Dagbladet. Det finnes en bred enighet at en kjapt minsket tilgang til kontanter er et problem sier Mats Dillen som leder en utredning bestående av representanter fra alle 8 partier i riksdagen.

Kontantproblematikken er en del av den i Sverige så kalte “Riksbanksutredningen” som også skal se over Centralbankens inflasjonsmål og ansvar for finansiell stabilitet. En parlamentarisk komité skal se på hvordan bankens ansvar for en vel fungerende kontanthåndtering i hele landet bør tydeliggjøres ved lov. Komiteen skal også se på bankenes roll og ansvar for kontanttilgangen i et samfunn der elektroniske betalingløsninger er kjapt voksende.

Men det er ikke bare Skandinavia man har dette problemet med kontanter. Kina beveger seg åt samme hold i følge ABC Nyheter.

Kjøpsforsikring er alltid inkludert på ditt kredittkort

Visste du at kjøpsforsikring er inkludert hver gang du handler med kredittkort i følge finansavtaleloven? Dette er en av de viktigste fordelene du har med et kredittkort sammenlignet med et debetkort. Hvis du handler en vare eller tjeneste og selgeren leverer et produkt som ikke holder mål eller går i konkurs kan du rette kravet mot banken. Kjøpsforsikringen gjelder både i Norge og i utlandet så den fungerer både på utenlandsreiser eller hvis du handler på utenlandske nettsider med kortet.

En annen fordel med kredittkort er at du i realiteten ikke betaler varen for regningen forfaller på kredittkortet. Dette betyr at du kan få løst eventuelle problemer med selgeren og holde igjen pengene inntil du har løst problemet.

Forutsetningene for at kredittkjøpsloven paragraf 8 i kredittkjøpsloven skal gjelde må 4 momenter ha vært innfridd:

  1. Du må ha handlet på kreditt.
  2. Du må ha handlet hos en næringsdrivende (forsikringen gjelder ikke hvis du handler av privatpersoner).
  3. Varen eller tjenesten du har kjøpt må ha en feil eller mangel.
  4. Du må ha prøvd å løse saken med selgeren først.

Det kan være litt problematisk å kontakte selger hvis du har handlet en vara utenlands og du ikke legger merke til feilen med en gang. Hvis du har blitt lurt eller varen ikke holder mål bør du ta tak i saken kjappest mulig. Du bør kontakte selgeren med gang, fristen før at kjøpsloven skal gjelde er at du må kontakte selger innen 2 måneder etter at du kjøpte varen. Hvis saken ikke løser seg kan du be om hjelp fra banken eller forbrukerrådet. For at din klage skal nå frem er det viktig at du dokumenterer saken best mulig med kvitteringer og korrespondanse med selger.

Hvis banken ikke oppfyller sine krav kan du klage de inn til finansklagenemda. Hvis selger ikke oppfyller sine krav kan du gå til forbrukerklageutvalget.

Du er beskyttet mot å bli lurt når du bruker kredittkort

Mastercard tester betalkort med fingersensor

Mastercard tester et betalkort med fingersensor i Sør Afrika, og selskapet som skal levere fingeravtrykksensoren er Idex fra Norge. Idex melder at deres off-chip fingeravtrykksensor vil bli brukt i Mastercards neste generasjon av biometriske kort. Teknikken har funnets en god stund på mobiltelefoner, på både I-phone og androidtelefoner. “Konsumentene opplever mer og mer enkelheten og sikkerheten med biometri” sier Ajay Bhalla, president, enterprise risk and security på Mastercard.

Det nye Mastercard kortet vil være et biometrisk betalkort som kombinerer chipteknikk med fingeravtrykksteknikk for å identifisere kortinnehaveren. Det vil kunne bety at det vil bli tryggere å bruke betalkort og kredittkort fordi kortet vil være ubrukelig for andre enn innehaveren av kortet.

Først ut å teste denne teknikken er Sør Afrika der to separate test har gjorts for den ledende dagligvarekjeden Pick n Pay og Barclays Africas sitt datterselskap Absa Bank skriver MasterCard i en pressemelding.

mastercard biometrisk kredittkort betalkort

Disse nye kortene kan brukes på de eksisterende terminalene til at den nye autentiseringsmetoden med fingeravtrykk skal fungere, hvilket vil gjøre det enkelt å rulle ut kortene på markedet.

De kommende månedene skal det nye biometriske kortet testes flere ganger i Sør Afrika og senere i år ventes en mer omfattende lansering. Det skal også være planert tester for markedene i Europa og Stillehavsregionen i de kommende månedene.

Det fungerer slik

Kortholderen søker kredittkortet hos sin bank og ved registrering registrerer brukeren sitt fingeravtrykk. Fingeravtrykket er siden konvertert til et kryptert digital mal som er lagret på kortet. Kortet er nå ferdig til å brukes på alle EMV terminaler globalt. registrerer sitt.

Når du handler og betaler i butikker fungerer det biometriske kortet som hvilket annet som helst chip kort. Kortholderen bruker kortet i terminalen samtidig som fingret holdes på den innebygde sensoren. Fingeravtrykket verifiseres mot det som er kryptert på malen og ved biometrisk match der kortholderen er autentisert blir transaksjonen bevilget uten at brukeren trenger å gi fra seg kortet.

-Les også historien om kredittkortet

Historien om kredittkort

Kredittkortets historie

Kredittkortets historie – Historien om kredittkortet

Kredittkort kommer som så mye annet, kanskje ikke helt uventet, fra USA. Kreditt er mye eldre enn kredittkortet og har blitt praktisert i ulike former over hele verden i lange tider. Kredittkortet vokste frem på grunn av ulike faktorer men spesielt som en følge av den økonomiske utviklingen i det moderne Amerika.

I gamle dager gav butikker, spesielt i rurale områder, sine kunder kreditt for å holde i gang økonomien ved at folk da også handlet når de ikke hadde penger. Kreditten kunne ofte bli gitt problemfritt på lokalt nivå, der butikkeieren visste hvem han gav kreditt til. I de større byene gjorde mange varehus og butikker det samme til sine registrerte kunder, men man kunne ikke gi kreditt til hvem som helst. Når USA var en mer rural nasjon var landets økonomi drevet av kreditt. Alle typer av butikker i de mer rurale områdene gav kreditt til bønder og andre kjøpsmenn. “De så det som en kostnad for å drive business”, sier Lewis Mandell at Foster School of Economics. I disse dager var kreditt en type åpen bok kreditt der kjøpmannen førte opp kreditten i sin kredittbok eller lånebok.

De aller første kredittkortene ble utviklet av urbane butikker som trengte en mer avansert metode å holde kontroll på kundene sine. Med et større kundeunderlag i de større byene kjente ikke butikkseieren eller de som jobbet i butikken alle som kom innom på samme måte som på landsbygden. Løsningen på dette problemet var å lage kredittkort som var laget av papp og papir og gi disse til kundene som kunne få kreditt.

På 1920-tallet kom det litt mer avanserte kort som ble lagt som pregede metall plater. Disse tidlige kredittkortene kunne ofte brukes i kun en  butikk som for eksempel på Bloomingdales og Macy’s.

Det første moderne kredittkortet

Det første moderne kredittkortet ble oppfunnet av en mann som hette Frank McNamara i 1949 da han spiste middag på en restaurant i New York. Når han skulle betale så merket han at han hadde glemt lommeboken. Heldigvis kom kona hans og reddet han ut av situasjonen. McNamara syntes at dette var litt pinlig og ville finne en løsning til å kunne betale uten kontanter. Ett år senere kom han tilbake til restauranten og betalte med et lite papirkort, i dag kjent som Diners Club. Dette skal i følge Diners være verdens første betalings- og kredittkort og kan således kalles starten på kredittkortets historie.

Frank McNamara grunnla sammen med Ralph Sneider den bedriften som var det første konsumentkredittselskapet i 1950. Dette selskapet ble kalt Diners Club i følge business insider. Hovedideen bak selskapet var at man skulle kunne gå å spise og betale for kalaset etterpå. I begynnelsen var 27 restauranter med på Diners Club der brukerne kunne bruke sitt kredittkort.

Omtrent samtidig som Diners Club startet startet Alfred Bloomingdale, barnbarnet til grunderen av Bloomingdale’s varehus, Dine and Sign som var et annet kredittkortselskap. Bloomingdale’s Dine and Sign ble omsider slått sammen med Diners Club. Alfred Bloomingdale spådde kredittkortenes fremmarsj tidlig og sa «The day will come when the plastic cards will make money obsolete». Men alle kjøpmenn ikke var like glade med ideen om det nye kredittkortet siden færre og færre nå brukte de gamle individuelle varehuskortene. Diner’s hadde 20 000 brukere allerede det første året.

De tidlige Diner’s kortene var så kalte Charge Card, som i dag nesten er helt borte fra markedet, der brukeren av kortet låner penger fra en mellommann for å kjøpe noe. Senere betalte brukeren tilbake mellommannen.

isa - american express og mastercard historikk

Visa, Mastercard og American Express kommer på banen

Opprinnelsen av Visa kom i 1958 og var i begynnelsen kalt BankAmericard, oppkalt etter Bank of America som på den tiden var en lokal bank fra California. I 1958 fantes ikke nasjonale banker i USA. Dette kortet som kaltes BankAmericard kom til å bli et kredittkort der brukeren kunne betale tilbake kreditten over tid, slik et moderne kredittkort fungerer.

American Express ble som selskap grunnlagt i 1850, men i starten som en konkurrent til US Postal Service med sine produkter innen postanvisninger og reisesjekker. 1958 begynte American Express med et Charge Card i lilla farge for reise og underholdingsutgifter. I 1959 introduserte American Express sitt første kort lagt i plast.

1959 var året da revolverende kreditt ble mulig i følge Mastercard. Dette betydde at kredittkortbrukerne ikke trengte å betale ned hele kredittbeløpet i slutten av faktureringsyklusen, men kunne la kreditten løpe videre til måneden etterpå. Dette gav kundene mer fleksibilitet men også høyere risiko til å få høyere finansielle kostnader.

I 1966 ble det satt opp et nasjonalt franchise program der banker rundt om i USA kunne utgi BankAmericard kortet. Dette programmet ble etter hvert upopulært blant medlemsbankene som revolterte. Franchise programmet ble nedlagt og i stedet ble det startet et samarbeid der Bank of America kun var en av mange banker som hadde en del av kooperativet. Dette ble i kredittkortets historie starten på det som i dag kalles Visa. BankAmericard ble offisielt kalt Visa i 1976.

1967 ble programmet MasterCharge grunnlagt som et resultat av et samarbeid mellom 4 banker fra California. Programmet var en konkurrent til BankAmericard (i dag Visa) og ble omdøpt til MasterCard i 1979.

Selv om kredittkort kjapt ble populært var det ikke før etter 82-83 resesjonen, da inflasjonen dramatisk gikk ned, samtidig som bankene begynte å tjene penger på kredittkort. Etter resesjonen begynte folk å føle økonomisk optimisme som førte til at folk tok opp relativt mye lån og kreditter. 80 tallet var en god tid for kredittkortselskapene i USA.

Citibank og American Airlines kredittkort AA advantage

Starten for fordelsprogram og gebyrer

I 1989 laget Citibank en deal med American Airlines om å gi kundene til sine kredittkort bonuspoeng (consumers reward points). Dette viste seg å være meget populært og konseptet fordelsprogram for kredittkort rullet videre som en snøball. Med fordelsprogram var det flere som ville ha kredittkort og de som hadde kredittkort ville bruke det oftere, hvilket var meget positivt for kredittkortselskapene.

I begynnelsen var ikke inntekter fra avgifter noe bankene tenkte noe særlig over, dette kom etter hvert. Bankene begynte sakte men sikkert strategiske og taktisk å målrette seg mot de mest lønnsomme kundene, de som brukte kredittbalanse videre fra måned til måned.

Konkurransen mellom bankene tiltok og strategien for å vinne nye kunder og vinne kunder fra konkurrenter var å gi kundene en lav rente i begynnelsen(introduksjonsrente, introductory APR) samt gi lav rente på balanseoverføringer fra andre kredittkort eller lån. Den initiale renten kunne være på 0 prosent i 6 måneder(bankene i USA bruker fremdeles denne strategien). Brukerne adapterte kjapt med å bli avanserte og strategiske kredittkortbrukere som aktivt byttet kredittkort og overførte kredittkortbalanser hyppig for å få ned renten. Dette endte opp med at bankenes marginer og lønnsomhet ble lavere og at bankene ble avhengige av bedriftsrabattavtaler og årsavgifter. Grunnet høy konkurranse var ikke dette særlig lukurativ business for kredittkortselskapene.

I etterspillet av at kundene ble mer kredittkortsmarte fant bankene ut av den briljante ideen om å ta avgifter for å bruke kredittkort på alle utenkelige måter. Dette viste seg å være en glimrende inntektsmulighet for bankene. Når bankene hadde funnet ut at avgifter var en lønnsom business så de seg aldri tilbake. Den dag i dag lever kredittkortselskapene både i USA og i Norge godt av høye avgifter og høye renter.

Kredittkort reformer

Kredittkort og dets forretningspraksis har på senere tid blitt sett på som etisk problematisk fra et forbruker ståsted. Det som har ledet frem til dette er uetisk business fra banker som har hatt uklare, vanskelige og ufordelaktige avtaler med kundene som «Double-Cycle Billing» og «Universal Default» pluss groteskt høye renter eller avgifter.

Double Cycle Billing, som har vært praktisert i USA var en måte å ikke bare ta rente for den siste perioden av faktureringssyklusen men også fra måneden før. Således fikk kundene mye høyere rentekostnader, ofte uten at kundene skjønte noe av hvordan renten ble beregnet. Double Cycle Billing fikk oppmerksomhet offentlig i 2006 i sammenheng med da Senatet i USA laget en rapport om kredittkortpraksis.

Bankenes praksis til å høyne kreditt til kunder uten godkjennelse det har i senere tid vært diskutert i Norge. Her vil vi nok se reguleringer etter hvert fra den Norske stat.

Kredittkortets historie i Norge

Det første kredittkortet i Norge var American Express som ble introdusert på markedet i begynnelsen av 1970 tallet. Visa ble lansert i 1977 og opererte på lisens fra det amerikanske selskapet. Visa fikk kjapt over 500 000 kort i omløp og noen mente at markedet var mettet. I dag finnes det over 4,5 millioner VISA kort på det Norske markedet. De fleste VISA kort er debetkort utstedt av Norske banker.

I Norge finnes i dag 2,4 millioner kredittkort i omløp. Av disse er 1,9 millioner VISA eller Mastercard, Diners Club har 200 000 kort og American Express ca 90 000 i følge Wikipedia.

Kredittkortet kom til å bli en suksess. I dag finnes flere milliarder kredittkort på global basis og flere enn 75 % av alle amerikanere bruker et kredittkort i følge business insider.

Kredittkort kommer ikke til å forsvinne, spørsmålet er hvordan fremtiden for kredittkort vil se ut. Hvordan markedet vil utvikle seg vil være interessant å følge hvilket kapittel kredittkortets historie nå går inn i.

Historien om Kredittkort, kredittkortets historie

DNB øker prisen for kortbruk og innfører gebyr på alle minibankuttak

Fra 1 Januar får alle kunder i DNB høyere kostnader på å bruke kredittkort og debetkort hos banken. I tillegg til høyere gebyrer på kort så blir også betalingstjenester dyrere.

Norges største bank DNB har altså innført 10 kr i avgift til kundene sine når de tar ut penger i DNB sine egne minibanker. Som kunde hos DNB er det lite du kan gjøre for å komme unna disse gebyrene.

Slik er DNB sine nye gebyrer

  • Uttak fra minibanker i utlandet: går opp tl 40 kr fra 35 kr (du må i tillegg betale 1% av uttakssummen når du bruker kredittkort)
  • Valutapåslag i utlandet: høynes fra 1,75% til 1,95%
  • Uttag fra DNB minibaker i Norge: fra tidligere 0 kr til 10 kr pr uttak
  • Uttag fra andre minibanker i Norge: fra 7 kr til 10 kr pr uttak
  • Kontouttak bank i butikk/postkontor: Prisen går opp 100% fra 10 kr til 20 kr
  • Papirfaktura kredittkort: var tidligere gratis for noen kort og kostet 20-35 kr for andre kort. Nå blir prisen 39 kr for alle kort.
  • Girobetaling: går fra 75 kr til 100 kr.
  • Betaling med brevgiro: fra 10 kr til 12 kr

Det blir dyrere å bruke DNB kortene utenlands

Valutapåslaget øker fra 1,75% til 1,95%, dette betyr at det blir 11,42% dyrere å betale med kort fra DNB utenlands. Kontantuttak med debetkort går opp fra 35 kr til 40 kr. Kontantuttak med kredittkort går fra 35 kr og 1% av uttakssummen til 40 kr og 1% av uttakssummen.

Det finnes bedre alternativer

Nå er det naturlig at mange DNB-kunder vil skifte ut sitt kredittkort, men hva er alternativene? Det finnes mange bedre alternativer. Alle kortene i listen nedenfor har ulike gode fordeler, se hvilket kort som passer deg.
[emkort]
Husk at du har valgmuligheter i ett fritt marked

Som forbruker og medborger i en fri demokrati med frie markeder så har du ofte en mulighet at velge bedre alternativer hvis du blir presentert et dårlig produkt. Du som forbruker kan og har til viss del et ansvar til å si nei til dårlige alternativer, for hvis ikke vil det dykke opp dårlige alternativer fra alle hold og kanter.

Den økte gebyrsituasjonen ikke bra for forbrukerne

Alle vanlige aksjeselskaper skal maksimere sine inntekter til aksjeeierne, dette gjelder også DNB. Å sette opp gebyrer kan være meget lønnsomt hvis kundene ikke endrer oppførsel, dvs endrer bank for sine gjøremål. Vi synes DNB sin gebyr politikk er en litt ufin måte å bruke sin ledende stilling på i det Norske bankmarkedet. DNB er Norges største bank. Den 1 desember i 2015 innførte DNB gebyrer på uttak over post i butikk og bank i butikk. Denne gangen argumenterte DNB med at det er jo gratis å ta ut penger i minibanken. Les her for å se hva VG skrev i oktober 2015. Nå kun omtrent 1 år senere har man altså også innført uttaksgebyrer til sine egne kunder i alle minibanker, også i sine egne, og samtidig økte en rekke andre gebyrer. Det spiller ikke noen rolle om du har et debetkort eller kredittkort, du må betale uttaksgebyr i minibanker uansett. Har man penger i en bank må det være mulig å ta ut pengene dine gratis. Banken tjener penger på mange andre måter.

DNB burde gå foran med godt eksempel

Vi mener at som konsument bør man overveie å endre oppførsel pga ting som dette, uansett om det er DNB, andre banker, eller andre selskaper i andre bransjer som tvinger kundene sine å betale gebyrer.

Som kunde har man et ansvar å si nei når ting går for langt. Som medborger i et land med fri konkurranse kan man se på tilbud fra konkurrerende aktører. I andre sammenhang ønskes det ofte at de ledende går foran med godt eksempel, som for eksempel i klimapolitikken.

DNB som er den største banken i Norge bør går foran med godt eksempel på å ikke bygge opp en gebyrøkonomi, der brukeren ikke har noen muligheter til å unnvike gebyrer, men istedet blir tvunget til å betale de. I stedet gjør DNB akkurat motsatt, de går i bresjen for å innføre nye gebyrer til kundene sine.

 

Dette bør du vite om kontantuttak i utlandet

beste nettbutikk kortHar du vært med om å få uventet høye gebyrer fra å ta ut penger når du har vært utenlands? Da er du ikke alene, å ta ut penger i utenlandske minibanker kan være et riktig tapsprosjekt som byr på mange dyre overraskelser. Hvis du er litt bevist på dette kan du spare mye penger på ferien din i utlandet.

Vi skal her gå gjennom hvordan du kan unngå å bli belastet høye gebyrer når du trenger penger i utlandet.

Så hva bør du egentlig tenke på og hvordan kan man unngå disse gebyrene?

I prinsipp så har nesten alle kredittkort høye uttaksgebyrer utenlands. De store og populære bankene som DNB, Nordea, Handelsbanken og Sparebank 1 har alle høye uttaksgebyrer for kontantuttak i utlandet. Som regel er belastningen et fast beløp, typisk rundt 30 kr, pluss en prosentsats av uttaket som gjerne ligger på 1,5%. Hvis du for eksempel skal ta ut 500 kr med 30 kr i fast gebyr pluss 1,5% av totalbeløpet koster det deg 37,50 kr å ta ut 500 kr. Dette blir fort dyrt om du gjør mange uttak.

Noen banker har gebyrfrie uttak utenlands, som Skandiabanken og Santander Gebyrfri, men de belaster deg med rente fra uttakstidspunktet. Sen renten alltid er høy på et kredittkort blir dette også kjapt ganske så dyrt.

– Et kort skiller seg fra alle andre kort, uten gebyrer på kontantuttak og har heller ikke rente fra uttakstidspunktet.

Bank Norwegian Visa er kortet som hverken tar gebyrer eller belaster deg rente fra uttakstidspunktet. Dette er altså kortet du bør bruke når du skal ta ut penger utenlands.

Visa og Mastercard bestemmer hvilken valutakurs du får

Når du tar ut penger utenlands med kort så er det Visa og MasterCard som setter valutakursen. Valutakkursen er basert på hvilken deal de har med respektive bank og renten på Visa vs MasterCard er omtrent lik.

Alle kort har valutapåslag – Dette gjelder både kredittkort og vanlige debet kort. Valutapåslag er det det koster å bruke kortet utenlands. Påslaget kommer uansett om du tar ut penger eller handler med kortet direkte i butikk. Vanligvis ligger dette gebyret på 1,75 %, men noen banker har dyrere valutapåslag. Her er det ikke noe å spare på men du bør være bevist på at dette gebyret eksisterer.

Ta ut penger i lokal valuta – ikke ta ut penger eller betale overført i norske kroner

Mange banker tilbyr deg å ta ut penger eller betalte for varer og tjenester i norske kroner, istedet for lokal valuta. Ikke bruk denne funksjonen uansett om det høres bra ut. Hvis du overfør betalingen eller uttaket til norsk valuta kan banken selv sette vekslingskursen, som garantert ikke noe som kommer til å være gunstig for deg. Det er mye sikrere å bruke Mastercard og Visa sine vekslingskurser.

Utenlandske minibanker bestemmer sine gebyrer selv

Dette er en viktig punkt. Uansett om du har følgt alle tips og triks kan altså minibanken ta gebyr når du tar ut penger. Gebyrene kan være både prosentsatser på uttakbeløpet eller et fast beløp. Bankene skal være pliktige på at opplyse deg om dette når du tar ut penger, men vi er litt tvilende til at dette fungerer i praksis alle steder. Vårt tips her blir at hvis du finner et bra sted å ta ut penger i en minibank som ikke belaster deg gebyrer, fortsett å bruk denne minibanken. Selvsagt bør du også lese informasjonen minibanken gir deg når du bruker den.

    Finn ditt perfekte kredittkort
  • Kredittkortet med lav rente.
    Opp til 30% rabatt hos over 250 nettbutikker.
    Gebyrfrie varekjøp inn- og utenlands og kontaktløs betaling.
    Aldersgrense: 18 år
    Maks Kreditt: 100 000,-
    Rentefri Kreditt: 50 dager
    Lav rente og bra rabattprogram
    Eff. rente 17,1%, 15.000,- o/12 mnd. Kost. 1.323. Tot. 16.323
  • opptil 20 % rabatt i mer enn 200 nettbutikker.
    Reise- og avbestillingsforsikring inkludert.
    Mulighet for betalingsfri måned & ingen maksgrense på fordelsbonus.
    Aldersgrense: 18 år
    Maks Kreditt: 150 000,-
    Rentefri Kreditt: 45 dager
    Bra rabattprogram og bra på reise
    Eff. rente 27,86 %, 15 000 kr o/ 12 mnd. Kostnad 1 593 kr. Totalt 16 593 kr.
  • 1% bonus på alle kjøp og 2% på dagligvarer.
    Gebyrfrie uttak i utlandet.
    Reise- og avbestillingsforsikring.
    Aldersgrense: 18 år
    Maks Kreditt: 100 000 kr
    Rentefri Kreditt: 45 dager
    Velg Cashpoints eller Cashback
    Eff. rente 23,1%, 15.000 o/12 mnd, kost. 1.764. Tot. 16.764.

Statoil Mastercard endrer nå navn til Circle K Mastercard

Circle K - MasterCard

Circle K kjøpte i 2012 opp Statoil sine bensinstasjoner, Statoil Fuel and Retail Norge AS. Nå i 2016 har navnet på bensinstasjonene også endrets til Circle K. I tillegg til endringen i navnet til bensinstasjonene så har også Statoil Mastercard kredittkort fått det nye navnet Circle K Mastercard.

Det nye kortet blir omtrent identisk til det tidligere kortet med fordeler som er lik. Du får 30 øre rabatt når du fyller tanken hos Circle K, Best Bensinstasjoner og på 1-2-3 bensinstasjoner. Når du har fylt over 500 liter får du bonus utenfor Circle K og når du fyller over 2500 liter innen et år så får du 40 øre rabatt pr liter. Kortet har også en reiseforsikring og rabatter på dekk og service. I tillegg har kortet en del andre fordeler.

Hvilke er Circle K?

Circle K kommer fra USA og er en kjede matbutikker som ble grunnlagt 1951 av Fred Hervey. Nå finnes selskapet også over store deler av Asia. Eieren av kjeden er Alimentation Couche-Tard som er en av verdens største selskaper innen drift av bensinstasjoner og storkiosker.

Historien går ende tilbake til 1951, da Fred Hervey kjøpte tre matbutikker i El Paso. Virksomheten ekspanderte kjapt de neste tiårene og driften ble spredt til flere delstater. I 1975 var det totalt ca 1 000 Circle K-butikker over hele USA. I 2003 ble kjeden kjøpt opp av det canadiske selskapet Alimentation Couche-Tard.

Alimentation Couche-Tard kjøpte opp Statoil-kjeden i 2012 og nå i 2016 endrer de kjedens navn til Circle K.

    Finn ditt perfekte kredittkort
  • 4% rabatt på bensin og drivstoff.
    4% = 64 øre pr/l ved en bensinpris på 16 kr.
    Opptil 30% rabatt hos over 250 nettbutikker.
    Aldersgrense: 20 år
    Maks Kreditt: 100 000,-
    Rentefri Kreditt: 50 dager
    Gir 4% rabatt på drivstoff alle steder!
    Eff.rente: 24,6 %, 35.000,- o/12 mnd. Kostnad: 4.349. Totalt 39.349
  • 3,65% + 34 øre/l rabatt hos Esso = 92 øre/l ved en bensinpris på 16 kr.
    2 % rabatt hos alle andre bensinstasjoner.
    Vunnet beste kredittkort hos Dine Penger hele 10 ggr.
    Aldersgrense: 18 år
    Maks Kreditt: 50 000,-
    Rentefri Kreditt: 45 dager
    Beste kort hos ESSO og 2% hos alle andre stasjoner.
    Eff. rente 25,53 %, 15.000 o/12mnd, kostnad 1929,- totalt 16 929,-
  • 1% bonus hos alle bensinstasjoner og 2% på dagligvarer.
    Gebyrfrie uttak i utlandet.
    Reise- og avbestillingsforsikring.
    Aldersgrense: 18 år
    Maks Kreditt: 100 000 kr
    Rentefri Kreditt: 45 dager
    Velg Cashpoints eller Cashback
    Eff. rente 23,1%, 15.000 o/12 mnd, kost. 1.764. Tot. 16.764.

Staten har strammet inn reglene for hvordan bankene fakturerer kundenes kredittkort

Staten har strammet inn reglene for hvordan bankene fakturerer kundenes kredittkort. Det har kommet nye retningslinjer fra staten angående bankenes fakturering kring kredittkort.

Bankene har tidligere øket kredittrammen til kunder uten at kundene selv har bedt om det. Dette skal det nå være slutt på.

Den utestående gjelden skal faktureres slik at kundene selv må velge et lavere beløp dersom de vil eller får anledning til det. Grunnen til dette er at bankene har i flere tilfeller fakturert et så pass lavt beløp hver måned at låne vokser selv om kunden betaler den månedlige fakturaen. Dette blir den nå også slutt på.

Hvis bankene og finansselskapene ikke følger finanstilsynets sine nye retningslinjer kommer det å komme en forskriftsendring.

Dette er de nye retningslinjene for fakturere kredittkort:

“• Føretaket skal ikkje auke kredittramma utan etter søknad frå kunden og bør alltid avslå ein søknad om kredittkort om kredittvurderinga er negativ.
• Opplysningane i kontoutskrifta, sjå finansavtaleloven § 48a, skal stå på fakturaen eller i eit vedlegg til fakturaen. Opplysningane skal gjevast kvar månad, og opplysningane skal vere godt synlege.
• På alle fakturasystem skal beløpsfeltet på fakturaen vise samla uteståande kreditt. Kunden skal gjevast informasjon på fakturaen om at beløpet kan endrast til eit lågare beløp og kva for beløp som minimum må betalast.
• Alle fakturaer der kunden har uteståande kreditt, skal innehalde ein tabell som viser kostnadene ved ulike betalingsløysingar.”

Kilde: Finanstilsynet

DNB vurderer å selge Cresco og kredittvirksomhet

Cresco Gold kredittkort VISADNB har besluttet å iverksette en prosess for å vurdere ulike strategiske alternativer rundt bankens kredittkortvirksomhet som formidles gjennom eksterne kanaler, sier DNB i en børsmelding.

Kredittvirksomheten som er til vudering kalles “Kort Eksterne Kanaler” omfatter rundt en tredel av bankens totale kredittkortvolum, men omfatter ikke kredittkort under DNBs egen merkevare.

Under denne virksomheten finner vi blant annet Cresco Gold og andre kredit- og lojalitetskort.

Cresco Gold er et kredittkort uten årsavgift med en kreditt limit på 100 000,- med blant annet reiseforsikring og avbestillingsforsikring.

Virksomheten “Kort Eksterne Kanaler” har en balanse på ca 6 milliarder nok.

Vvirksomheten tilbyr også forbrukslån og kombinerte innskudds- og kredittkort.

Produktene i virksomheten distribueres gjennom egne distribusjonskanaler (for eksempel https://www.cresco.no/) og via tredjepartsdistributører og partnere, primært innen varehandel og organisasjons markedet.

DNB sin egen merkevare inngår ikke i denne strategiske vurderingen. Den egne merkevaren utgjør ca 2/3 deler av den totale kredittkortporteføljen til banken.

DNB Markets er engasjert som finansiell rådgiver med henhold til den strategiske vurderingen.

Utfallet kan bety at DNB selger hele eller deler av virksomheten eller at hele virksomheten fortsetter i DNB. Ved et eventuelt salg så vil kanskje mao merkevaren Cresco være til salgt. Kanskje dykker det opp muligheter for den som har penger og vil kjøpe seg en godt utarbeidet merkevare innen kredittkort.

Nyheten er levert av Hegnar – http://www.hegnar.no/bors/artikkel569683.ece

Remember kredittkort kåret til beste shoppingkort

remember kredittkort mastercardRemember kredittkort er kåret til Beste Shoppingkort hos kredittkort-listen.no. Remember MasterCard vinner rett og slett fordi de har mange gode rabatter. Rabattene er fremst på en massa ulike gode nettbutikker, hos møbel- og interiørforretninger, på en gjeng hoteller og hos en rekke spesialbutikker.

Dette er et kort du kan spare mye på hvis du liker og shoppe. I rabattprogrammet ingår over 200 stk nettbutikker, av så har du et godt utvalg av kjente butikker som blandt annet:: Zalando, Nelly.com, Ellos.no, Apple Store, Adlibris, Tanum, Hotels.com, Sas.no og CDON.

Rabattene i rewardprogrammet kommer i form av cashback som trekkes av automatisk på neste faktura.

Remember card scorer også bra i kåringen av Beste Reisekort der kredittkortet kommer på 2e plass etter Norwegian kredittkort. Med Remember har du gratis reise- og avbestillingsforsikring når du betaler 50% av reisens transportkostnader med kortet.

Totalt sett er dette et meget bra kredittkort som mange kan ha bruk for.