I Bærum kommune så må elever som utstyres med nettbrett i regi av Bærum kommune ha en iTunes konto som er knyttet til foreldrenes kredittkort.

For å opprette en iTunes konto, må den knyttes til et norsk kredittkort. Det har medført at noen foreldre ved Jong skole har satt seg på bakbeina i følge Budstikka.

Jong skole er en av fem skoler i Bærum der nettbrett er hovedverktøy i undervisningen. Senere i år skal 10 nye skoler inn i denne ordningen.

“– Jeg tror ingen foreldre ville reagert, dersom de slapp å knytte kontoen opp mot et kredittkort. De stoler ikke helt på at det er trygt. Men det er trygt. Elevene kan ikke misbruke kortet, sier Jong skoles rektor Frode Sømme.” melder Budstikke.

Alle foreldre som ikke vet hvordan dette går til kan få detaljert veiledning hvordan gå frem.

Noen foreldre har ikke norsk kredittkort og noen foreldre vil ikke av prinsipielle grunner ikke knytte kredittkortet til et nettbrett som eies av skolen.

Vi synes dette var en litt av en nyhet at foreldre må ha kredittkort for at elevene skal kunne gå i skolen på en skikkelig måte og være en del av den ordenarie skoleplanen.

Må alle foreldre være beredt på å ha kredittkort til ungene i fremtidens skole? Kommer dette til å bli normen?

Se hele artikkelen på Budstikka http://www.budstikka.no/skole/undervisning/jong/krever-at-foreldrenes-kredittkort-knyttes-til-skolens-nettbrett/s/5-55-257167

Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 5,4 prosent fram til utgangen av november 2015, ned fra 5,5 prosent måneden før, melder SSB. I følge TDN Finans var det ventet en økning på 5,6 prosent, melder hegnar.no.

Publikums innenlandske bruttogjeld var 4.875 milliarder kroner ved utgangen av november, melder SSB.

Kredittveksten har hatt en fallende kurve de siste 3 årene, se kredittindikatoren på SSB. statistikk på.

For husholdningene var det uendret gjeldsvekst på 6,2% frem til utgangen av November. Den samlede bruttogjelden for husholdningene var på 2 858 milliarder kr i ved samme tid.

Det var sterkere gjeldsvekst for ikke-fianansielle foretak og for kommuneforfaltningens innenlandske bruttogjeld.

Banker og kredittforetak samlet hadde en svakere gjeldsvekst. Av publikums totale innenlandske bruttogjeld var 80% utlån från banker og kredittforetak, totalt 3910 milliarder kroner. Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak var samlet 5,8%, ned fra 5,9% fra måneden innen.

Veksten i obligasjonsgjeld var og ned ved utgangen av November.

Publikums innenlandske bruttogjeld var 4.875 milliarder kroner ved utgangen av november.

 

For de som ikke har fått det med seg har Komplett Bank i dagene gitt ut et nytt kredittkort som heter Komplett Bank Mastercard.

Dette er er bra kredittkort med shopping rabatter på Komplett og Blush. Mao hvis du handler ofte på noen av disse nettstedene bør du vel få deg et Komplett Kredittkort. Kortet gir deg hele 6% bonus på alt du handler på komplett.no og blush.no.

Med Komplett kredittkort kommer også reiseforsikring og en del andre forsikringer som ID-tyveriforsikring, betalingforsikring og kjøpsforsikring.

Du kan få opp til 100 000,- i kreditt på kortet og det er ikke årsavgift på kortet. Rentefrie dager er på inntil 50 dager.

I tillegg til bonusen du får hos komplett.no og blush.no får du også 2% i bonus på ALLE varer du handler på Internett og i tillegg 1 % i bonus på øvrige varekjøp. Mao så kan mange mennesker få nytte av dette kredittkortet. Husk å betal det du har brukt hver måned på kortet slik at ikke renten begynner å løpe, da den kjapt spiser opp det du har tjent på bonusen din.

 

Kredittkort burde ha et bedre rykte en det har. Mange tror at å ha et kredittkort er dumt og leder til økonomisk ruin. Det stemmer ikke i det hele tatt hvis du bruker kredittkort på rett måte.

For det første kan det være lønnsomt å bruke kredittkort. Mange kredittkort gir cashback, bonus og rabatter på spesifikke produkter som drivstoff, til spesifikke bransjer som “hus og hjem”, til spesifikke butikker som Zalando osv. Mange kredittkort gir også reise- og avbestillingsforsikring når over 50% av reisens kostnader betales med kortet, som for eksempel med Bank Norwegian Kredittkort.

Viktigst med kredittkort er å betale regningen i tide slik at ikke renten begynner å løpe.

Bruke kredittkort er i mange tilfeller tryggere enn å bruke et tradisjonelt bankkort. Det er flere anledninger til dette.

Chargeback. Hvis du skal på ferie eller har handlet på nett har du rett på å få penger tilbake hos kredittkortselskapet dersom selger ikke respekterer forbrukerrettighetene eller har gått konkurs. Chargeback skal gjelde i de fleste land. Forbruker Europa har kommet med en rapport der de har kartlagt rettighetene til Chargeback i de ulike medlemslandene. Rapporten viser at du har tilnærmet de samme rettighetene til å få tilbakebetalt penger i resten av EU/EØS som i Norge.

Dersom du for eksempel har kjøpt en fly reise med kredittkort og flyselskapet går i konkurs har du mao rett til å få pengene tilbake. Eller dersom du har blitt trekt for mye har du rett til å få erstatning for dette.

For å få rettet kravet mot kredittkortselskapet må du ha fått avslag hos selgeren.
Du må sende en skriftlig klage til selgeren først og prøve løse saken på egen hånd. Hvis selgeren ikke responderer, avviser kravet, eller gått konkurs så skal du sende en skriftlig klage til kredittkortselskapet. Dersom kredittkortselskapet avviser kraven så sender du saken til klagenemnden. Du bør handle raskt sen det kan være tidsfrister.

Hvis du blir utsatt for svindel skal kredittkortselskapet ta ansvaret.

Når du bruker kredittkort så dras ikke pengene fra din private bankkonto, derfor får du god tid til å kontrollere alle transaksjonene etterpå slik at du kan dobbeltsjekke at det ikke er trukket penger du ikke har godkjent.

Det er mange som ikke er klare over disse fordelene.

Se hele saken http://e24.no/privat/penger/derfor-boer-du-bruke-kredittkort/23233293

 

Bankene har bedt regjeringen å lage et gjeldsregister slik at bankene skal kunne se hvor mye hver person har i utestående gjeld. Logikken bankene kommer med et at både bankene og gjeldstyngede kunder vil tjene på å ha et slik register. Bankene kan da fra sin side se hvor mye gjeld en lånesøker har fra for. Hvis lånesøkeren har mye gjeld kan banken da velge å ikke låne penger til akkurat denne kunden. Det vil hindre at privatpersoner får mindre gjeldsproblemer men det kan og lede til at det blir vanskeligere for folk å låne penger.

Idag kan nordmenn ta opp flere lån samtidig og eie flere kredittkort samtidig uten at bankene vet det.

Regjeringen har varslet at de ønsker å få på plass et privat gjeldsregister, ikke et offentlig register som man først skulle kunne tro. Det er ikke klart hvordan dette skal gå til og når et slikt register vil være på plass.

I følge politisk rådgiver Ronny Røste jobbes det med lovendringer som skal gjøre et gjeldsregister mulig. Regjeringen skal ha fått et vedtak om at de skal sette igang med dette. Datatilsynet på sin side skal være kritiske til hvordan personvernet skal ivaretas.

Den samlede inkassogjelden i Norge er på over 70 milliarder kroner og ca 236 000 nordmenn er økonomisk svartelistet på grunn av gjeld. Til tross for denne inkassogjelden så klarer Nordmenn flest å betjene sin gjeld og sine kredittkort på en god måte.
Dette er en litt vanskelig sak der personvern står kontra privat gjeldsoversikt. Det ville selvsagt være bra å få minsket gjeldsproblemer, men det ville og være dumt å lage problemer for folk som kan håndtere gjeld på en god måte å få lån.
Se hele saken på http://www.nrk.no/nordland/krever-bedre-oversikt-over-nordmenns-gjeld-1.12710158